Det var en hard reise, da vi måtte mellomlande i Istanbul og bytte fly. Men stemningen var helt klart på topp, da turen gikk til varmere strøk. vi kom fram onsdagskvelden, og det ble tidlig kveld etter en lang reisedag.
Torsdag ble det en tur gjennom byen. Sola ble undervurdert, og jeg endte opp solbrent dag 1. Det hele ble ikke bedre av en treningsøkt senere på dagen. Men tilstanden gikk heldigvis over, og jeg satte igjen med tidenes singlet-skille.
Fredag var det trening og innveiing. Tung og glodvarm luft i hallen gjorde ikke økta til en fornøyelse, men kiloene forsvant fort, og alt gikk greit. Det ble tidlig kveld, da stevnet startet kl. 9 på lørdag.
1. Match: Romania, 1/8 finale. Det ble en lett førstematch, som jeg vant på teknisk overlegenhet etter ca 2 minutter. Perfekt for å komme i stevnemodus etter en tøff oppvarming.
2. Match: Azerbaijan, 1/4 finale. En tøff match. Tapte for denne Azerbaijaneren på VM i 2011, men var nesten sikker på at jeg var bedre trent enn han nå, og kom til å vinne denne matchen. Det ble en slitsom kamp, og stillinga var fortsatt 0-0 til pause etter 3 minutter. Men siden jeg hadde styrt kampen, ledet jeg på at han hadde fått en advarsel for passivitet. 2. Perioden ble enda tøffere. Begge var slitne etter det første minuttet. Til tider tenkte jeg at jeg var mer sliten enn han, men kvittet meg med tanken igjen på sekundet, og kjørte på. Jeg ble presset ut mot mattekanten, fikk han ut av balanse og scorte 2 poeng på en nedrivning. Det samme gjorde jeg igjen det siste minuttet, da merket jeg at jeg hadde knekt han. Det ble en slitsom 4-0 seier, men jeg følte jeg hadde kontroll på denne matchen. Armene verket av syre lenge etter denne kampen.
3. Match: 1/2 finale, Tyrkia. Tyrkeren hadde slått to av sine landsmenn på vei til semifinalen. Jeg følte meg overraskende bra og kjørte på. Jeg dominerte med en gang, og etter bare 2 minutter hadde Tyrkeren fått 2 advarsler for passivitet. Jeg økte enda litt, og fikk en åpning. Jeg fikk dratt han med på et fint kryss, som har vært favorittgrepet og våpenet så lenge jeg kan huske. Jeg vant kampen på fall mot slutten av 1. Periode, og varslar for finale!
4. Match: Finale, Russland. Russeren hadde slått Iran og den beste Tyrkeren ganske greit på vei til finalen, men vi var sikre på at jeg kunne knekke han på utholdenheten. Det er etter 2-3 matcher man merker om man er bra trent eller ikke. Istedet for å gå tom, ble jeg bare bedre utover turneringen, noe som viser at formen begynner å komme. Jeg har tapt 2 viktige matcher mot Russland ( EM-finalen 2012 og EM semifinalen 2013) men det skulle ikke skje nå, og det fortsatte jeg å fortelle meg selv. Jeg gikk inn og dominerte kampen fra første sekund. Etter 2 marer var stillingen 2-2. Russeren havnet over meg etter hvert grepsfprsøk, noe som gjorde at han også fikk poeng. Men jeg fortsatte å kjøre, og gikk framover hele veien. Det kom et forsøk på en dukking fra Russeren, som jeg kontret. Jeg holdte han i fallspress i noen sekunder, før dommeren dømte fall mot slutten av 1. Periode. For en deilig følelse!
Å vinne denne turneringen, som er verdens tøffeste juniorturnering etter EM og VM, var utrolig deilig etter et dårlig Nordisk Mesterskap! Det viser at formen er på vei, selv om jeg er langt ifra toppform, og samtidig sliter med en liten strekk i hamstringen. Jeg gleder meg rett og slett til EM, og håper at alt går etter planen! Nå blir det 2 uker knallhardt kjør i Oslo, før det blir 2 rolige uker med korte, eksplosive økter og mye hvile for å få maksimal form!